Baktaling - Ghibah
Skrevet av Refiz Duro.
Hentet fra bladet "Salam" vår 2005
Baktaling er dessverre meget utbredt i vårt samfunn. Mange er ikke klar over hvor mislikt det er i islam, og mange ser ikke de alvorlige konsekvensene av å snakke bak ryggen på noen.
... og baktal ikke hverandre. Ville vel noen av dere like å spise kjøttet av sin døde bror? Dere ville avsky det! Så frykt Allah! Allah er tilgivende, nåderik. [49:12]
Allah forteller oss i dette verset at det å baktale sin bror er det samme som å spise hans døde kropp, altså når han ikke føler smerte. ”Dere ville avsky det”, sier Gud og forklarer at akkurat hvor avskyelig det ville være å spise hans døde kropp, skal en muslim føle hvor avskyelig det er å baktale ham.Abu Hurayra (ra) beretter at Allahs Sendebud (saw) spurte sine følgesvenner: ’Vet dere hva baktaling er?’ - og noen svarte: ’Allah og Hans Sendebud vet det best.’ - så Sendebudet (saw) sa igjen: ’Å nevne sin bror (i islam) ved det han ikke liker.’ Da sa noen: ’Men hvis broren er slik som jeg sa?’ - da svarte han (saw): ’Hvis broren er slik du sa, da har du baktalet ham, og hvis broren ikke er slik du sa, da har du sagt løgn om ham.”
Baktaling er med andre ord å snakke om en person som ikke er tilstede, og som ikke ville likt å høre det som blir sagt om ham, uavhenging av om det er snakk om mangler relatert til hans kropp, hans slekt, oppførsel eller klær. Vit også at den som lytter til baktaling selv er medskyldig i synden, og at han kan unngå denne synden ved å stoppe den med sin munn. Men hvis det ikke er mulig, må han i hvert fall fordømme den med sitt hjerte.Motiver og årsaker bak baktaling
Hva er det som får mennesker til å baktale? Det er flere grunner til det:
- Å få ut sinne overfor andre. Det er da slik at ”motstanderen” blir baktalt, og jo mer sinne og hat, desto mer baktaling.
- Venner som morer seg ved å baktale andre - der ingen våger å stoppe de andre grunnet redselen for at vennskapet skulle oppleve problemer.
- Å heve seg over og nedverdige andre ved å kalle dem uvitende, dumme og liknende, med det målet å vise at man selv er bedre enn den baktalte personen. Det samme gjelder en som prøver å få gode og respekterte personer til å se mindre verdt ut.
- Å få høyere anseelse blant andre mennesker ved å latterliggjøre tredjepersoner, ved å imitere dem eller fortelle vitser om dem.
Den som baktaler må først og fremst vite at han utsetter seg selv for Allahs vrede, og at hans gode gjerninger blir ”flyttet over” til den som blir baktalt. Hvis baktaleren ikke har gode gjerninger, blir de dårlige gjerningene fra den baktalte ”flyttet over” til ham.
Hvis en kommer i synd av baktaling, burde en trekke frem negative ting ved seg selv, og prøve å rette på dem og fjerne dem, og føle skam over at en prøver å finne feil ved andre når en er full av dem selv.
Tilgivelse for baktaling
Vit at den som baktaler samtidig utfører to synder, en mot Allah, siden han gjør det Allah ikke har gjort tillatt, og en synd mot Allahs skapning.
For å få tilgitt den første synden må man angre og be Allah om tilgivelse, men når det gjelder synden mot Allahs skapning, har en to tilfeller:
- Hvis baktalingen har kommet frem til den baktalte, er en pliktig til å møte personen og spørre om tilgivelse og gi uttrykk for anger for baktalingen.
-Hvis baktalingen ikke har kommet frem til den baktalte og han er uviten om det, burde en i stedet for å finne den baktalte, be Allah om tilgivelse for den baktalte, rose ham og beskrive ham i positive ordelag foran de samme menneskene som man baktalte ham foran. Dette gjøres for også å rense deres hjerter, i tilfelle de hadde fått et negativt bilde av den baktalte.
Når er baktaling tillatt?
Imam An-Newewi nevner seks forskjellige tilfeller der baktaling er tillatt, da målet er å bevare orden:
- Når urett er gjort mot en. Da er det lov å søke om hjelp hos den som kan hjelpe, for eksempel rettsvesenet, og detaljert fortelle hva den gitte personen har gjort mot en.
- Når en skal få hjelp til å stoppe noe som er galt, og samtidig hjelpe den som utfører den gale handlingen. Da er det lov eksempelvis å si: ”Den og den gjør det og det, så kan du stoppe ham i å gjøre det.”
- Når en søker svar på et problem hos for eksempel en mufti. Da er det tillatt å beskrive problemet og dets årsaker i full detalj, og til og med nevne personer innblandet ved navn. Eksemplet er Hind som klaget til Sendebudet (fvmh) om at hennes mann, Abu Sufyan, var en gjerrig mann. Likevel er det å foretrekke at navn holdes skjult hvis så er mulig.
- Å advare folk mot en fare, som å advare mot mennesker som lyver, bedrar, fører folk på gal vei eller har en uriktig tro.
- Når noen begår synder offentlig, som å drikke alkohol, ha utenomskapelige forhold, kalle til innovasjoner i troen eller stjele. Da er det bare tillatt å nevne de syndene som blir begått offentlig.
- Når en person er viden kjent etter sitt kallenavn, som ”Lille”, ”Haltende”, ”Enarmet” og liknende, er det tillatt å nevne ham ved det kallenavnet, bortsett fra hvis intensjonen er å nedverdige ham. Dette er igjen askeptabelt hvis en skal beskrive personen for noen uten å kunne finne en annen metode. Men det understrekes at det er bedre å beskrive ham på en annen måte om det er gjennomførbart.